Da har jeg faktisk gått på ferie......
......underlig........
dette er første gangen jeg ikke har
gledet meg til å gå på ferie,
tårene sto i øyekroken når jeg gikk ut.
Det er trygt og godt å være på arbeid,godt å vite at alle bryr seg. Det er lett å være på jobb for da slipper jeg å tenke,da kan jeg bare føøøøøøle og være meg.
Vi var på tur idag på jobb og det er ubeskrivelig å bare gå der å høre at barna synger sundbåten Syver, roper Heinsa rop og er så glade for at vi er på tur. Det er så godt å se at det vi har jobbet med i løpet av året bruker de naturlig i sin hverdag. En fantastisk jobb vi har, som får lov til å dele alle disse små gledene sammen med barn hver dag.
Grunnen til at jeg nå sitter med dennne rare følelsen av at ferie ikke er så velkomment i år er fordi at for 3 uker siden så fikk jeg vite at mammaen min har fått tilbake kreften sin. Det er stor spredning og vi går en veldig tøff periode i møte. All luft er gått ut av meg, og det føles svart....eller tomt inni meg.... jeg vet ikke helt hvordan jeg skal uttrykke meg, men jeg føler ingenting. Dette er faktisk en ganske skremmende og fæl følelse nemlig å ikke føle noe.... og så rart!!! Jeg er jo vanligvis en person som føler tusen ting samtidig.
Jeg føler at en svart liten en....sitter på min skulder å følger etter meg....Men samtidig så har jeg så mye å være glad og takknemligfor også..
7.juli reiser jeg, Anna, Gyrid og Eira på jentetur til Spania. Dette skal bli fantastisk.
I tillegg har jeg også et håp om at jeg kan få sving på kreativiteten igjen i ferien....så det er håp...
