En Siste hilsen........

For litt over en måned siden døde min kjære kjære mamma.....Det har hvert en kjempe vanskelig tid. Mamma fikk kreft diagnosen i mai 2010. Da mamma fikk beskjeden sendte hun meg en melding hvor det sto: "det er verre enn vi trodde.............." Dette er ord som har brent seg inn i hodet mitt, og det var akkurat som om vi den dagen gikk inn en ektepakt både på godt og vondt. Mamma ga aldri opp, og hun ville hele tiden leve for å være sammen med oss. Jeg sa til henne mange ganger at jeg syntes hun var utrolig sterk og at jeg lurte på hvor hun tok optimismen og lysten til å leve fra. Den smerten og det helvete som var det siste året var ubeskrivelig..... Mamma hadde en stor tro på meg, noe som både er tungt og godt å bære. Når vi møtte leger og sykepleiere så hun ofte på meg, noe som betydde at nå må du spørre, nå må du fortelle hvordan jeg har det eller er det noe du lurer på Laila....jeg var hennes talerør og hun stolte på at jeg visste hva som var best og hvordan veien skulle stakes ut videre. I ettertid har jeg undret meg mye over hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er, for selv om mamma gikk gjennom alt dette ga hun aldri opp. Jeg var ikke forberedt på at det skulle ta slutt en dag. Alt handlet om å gjøre hverdagen for mamma lettest mulig og forberede neste skritt på veien, man håper og tror at det skal vare og vare.... Siste gangen vi var sammen hadde jeg kjøpt en hamburger til ho, den spiste hun opp og vi satt å pratet og lo. Dagen etter når vi kom......var hun kjempe syk. I den påfølgende uken snakket vi bare såvidt med hverandre to ganger og det siste hun sa var at hun var glad i meg. Vi satt vake i 4 dager hvor hun ikke var istand til å kommunisere med oss, jeg tror at du prøvde og jeg må tro at du lovet å passe på meg. Den smerten og tomheten som jeg nå sitter igjen med overvelder meg.....jeg savner deg så utrolig mye. Jeg føler meg helt alene......og jeg klarer ikke å forstå at jeg faktisk aldri skal få se deg og snakke med deg mer. Smerten spiser meg opp innvendig. Jeg hører deg og ser deg......tenker på deg og føler at du er med meg......men man ønsker så mye mer, man ønsker ett minutt til.....en dag til.....mange år til ønsker jeg meg..............Vi snakket sammen hver dag.......mine barn var alt for deg og det er tungt å vite at jeg ikke kan dele alt om de sammen med deg. Bare tenk: "anna leser selv bøker nå før hun sovner om kvelden".......jeg synes jeg hører deg.....stoltheten i stemmen din og den utrolige gleden over at anna har arvet lesegleden etter deg. Bendik skal konfirmeres og det var det eneste som du var lei deg for at du ikke fikk oppleve....vi skal minnes deg og snakke om deg den dagen og vi vet at du er med oss. Det er et stort hull etter deg som ingen klarer å fylle.....men jeg takker alle for den enorme støtten dere viser meg.

Er så utrolig glad i deg mammaen min

Hvil i fred

Siste kjøp på nett......

Jeg har lenge hatt lyst til å kjøpe meg nye støvler, men har liksom ikke funnet noen som jeg har hatt lyst på. Da jeg igår satt å så på bloggen til Solveig hadde hun hvert inne på en side og shoppet. Jeg ble nysgjerrig og gikk inn....(som vanlig). Da fant jeg disse superkule støvlene:) Samtidig så støtter den en veldig god sak. Gå inn å ta en titt da vel !!

Tror faktisk at det må bli noen julegaver herifra iår jeg.