En av de første timene jeg dro på var en løpetime. SKREKK OG GRU sier jeg bare, for jeg er jo faktisk så diger og svær at det var verre å gå fort enn det var å løpe. Dermed så hadde jeg ingen andre valg enn å løpe i vei på tredemøllen. Nå har det gått noen måneder og heldigvis så slipper jeg migreneanfall for hver gang og noen kilo har det jo blitt i minus også. Så jeg føler nå at jeg er på rett vei:)
En kveld ringte min gode venninne Anita, som vanlig hadde hun fått en av sine fantastiske ideer og ventet spent på tilbakemelding fra meg. Det tok nøyaktig 10 sekunder så sa jeg "det hadde jo hvert gøy da". Dermed var det ingen vei tilbake, for nå skal vi på KK mila 15 oktober. Det skal sies at man kan velge om man vil gå eller løpe 5 eller 10 km. Anita påstår at å reise til Oslo for 5 km er bare tull, så vi satser på mila. HJEEEEEEELP sier jeg bare!!!!!! Så folkens ikke bli redd hvis dere ser meg langs veiene.....for skal dette gjennomføres så må jeg bare det.
Gira er jeg som alltid, og har stor tro på at dette skal gå. En kjempe motivasjon er det for å fortsette med treninga også.
Hvis noen har lyst til å være med så heng dere på:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar